Lofotfiske-helg på Å

Fra 1. mars kan du bestille en Lofotfiske-helg på Å.  Tilbudet varer ut april. Med i prisen får du:

  • overnatting 2 dager i ekte rorbu helt i sjøkanten
  • RIB-tur ut til å se på feltet med fiskebåter som drar inn ekte Lofottorsk og skrei.
  • Flytedress, briller, lue og hansker er inkludert i prisen
  • En opplevelse for livet med å være med på lofotfisket.
  • Du får også oppleve den fryktede Moskstraumen.
web-IMG_1794

 

 

Bestill en Lofotfiske-helg

  • Vennligst skriv inn en verdi som er større eller lik 1.
  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.

 

 

DU FÅR OGSÅ OPPLEVE MEKTIGE MOSKSTRAUMEN

mosken2moskstraumen

 

Er på sitt sterkeste i tidevannsskiftet. Da presses enorme vannmasser seg gjennom dette 4 til 5 kilometer brede og 40 til 60 meter dype sundet. Vannivåets høydeforskjell på innsiden og utside av Moskstraumen kan da ligge på mer en 4 meter.

Det kan i denne forbindelse dannes virvler og stryk med hastigheter på opptil nesten åtte knop. Ved hvert tidevannsskifte presses mange millioner kubikkmeter vann og enorme mengder næringsstoffer inn i Vestfjorden mellom fastlandet og Lofoten.

FAKTA

Lofoten ligger som en utstrakt arm fra fastlandet og ut i havet. Beliggenheten til øygruppen fanger oppmerksomhet, og øyene er derfor tegnet inn på mange eldre kart. En slik armstilling tar tak i det meste, ikke minst kuling, storm og regn…, men det viktigste armen fanger opp, er den livgivende og usynlige Golfstrømmen. Den stryker seg tett inn til lofotøyene og skaper milde vintre, både i havet og på land. Uten Golf-strømmen ville Nord-Norge med sin nordlige beliggenhet, vært et dødt og kaldt land. Det ville vært for kaldt å bo på øyene, skreien ville ikke strømme til øygruppen, fiskere ville ikke komme tilstrømmende fra nord og sør, og det ville heller ikke gjennom 1000 år ha gått en jevnlig strøm av fiskeprodukter ut til den store verden.

 

 

DraugenDen fryktede Malstrømmen
Lofoten ligger som en utstrakt arm og fanger opp kuling, storm og regn – og den livgivende Golfstrømmen. Mellom alle lofotøyene finner vi sterke tidevannsstrømmer. Den mest kjente er Moskstraumen, kalt Malstrømmen, vest for Lofotodden – avmerket på utallige sjøkart med skremmende illustrasjoner og advarsler. “Halvt som skrik, halvt som brøl og så mektig at selv ikke Niagarafallene kan løfte sin stemme så høyt mot himmelen”, skriver Edgar Alan Poe om strømmen i 1841. Denne sagnomsuste og gåtefulle Malstrømmen – ”Verdens farligste farvann for seglende fartøy”, Norskekystens mest fryktede naturfenomen, ble beskrevet for mer enn to tusen år siden av de gamle grekere, senere av Edgar Allan Poe, Jules Verne, Petter Dass og mange fl ere. Strømmen ble tidlig kjent for sin villskap og grådige appetitt på skip og mannskap, der den fosser og maler midt i et forrevent landskap, mellom farefulle fall, kysthuler, Draug og død. Her ligger selvsagt også Draugvika, der selve Draugens ofre drev i land. Og i dette landskapet har mennesker, fisker-bondegårder og fiskevær klamret seg fast gjennom ti tusen år. Kun vår egen, moderne tid greide å drive dem bort fra gård og grunn.

Tradisjon for åpenhet
Lofoten – som en favnende arm, en vrengt fjord? Her er lang tradisjon for åpenhet, for å ta imot besøkende, og for å utveksle nyheter. Erfarne slektsforskere sier at eldre folketellinger for Lofoten er spennende å lese, fordi en så overraskende stor del av befolkningen har flyttet til området de siste par hundre år. De kom fra sør og nord i landet, fra fjorder og daler – og fra andre land. Lofoten har tatt imot tilreisende fiskere, kunstnere, handlende og even- tyrere – og lofotingen selv har reist ut med fisken sin. Alt dette har gitt nye kontakter og impulser. Aktiviteten og tilstrømmingen av mennesker var størst i vintermånedene. I dag kommer den største tilstrømmingen av mennesker om sommeren. Dette er et nytt og spennende kapittel i lofothistorien.
Hovedaktiviteten skjer likevel fremdeles om vinteren, når skreien ankommer øyriket.

Torskens forunderlige ferd
Lofotens være eller ikke være er knyttet til verdens største torskefiskeri som pågår fra januar til april. Vestfjorden, mellom øyene og fastlandet, kan kalles for verdens største barselseng. Det er hit skreien, den norsk-arktiske torsken, kommer for å gyte vinterstid. Fram til 6-8 års alderen boltrer den seg ute i Barentshav-et, før den i gyteferdig alder legger ut på sin forunderlige ferd tilbake til sitt fødested.
I november-desember starter ferden. Torsken smyger seg forbi Finnmark og Troms, lar seg fange her og der før den i januar dukker opp i Lofoten i enorme mengder. Ferden er på ca 800 kilometer.

Lofoten tiltrekker
Hvorfor trekker torsken avgårde til samme sted år på år? Kanskje kan vi si at torsken har et slags «instinkt» for å nå målet? Fiskeriforskere sier det fremdeles er et av naturens mysterier, men de vet at det er en rekke forhold ved Lofoten som tiltrekker:

Perfekt gytetemperatur i havet på 4-6 grader, korrekt forhold mellom salt- og ferskvann, gode dybdeforhold, lagelig strøm og nok mat for avkommet (krepsdyrlarver/rauåtelarver). En huntorsk på 5 kilo legger 2,5 millioner egg. Av disse lever kun ca 20 egg opp og blir til fisk iløpet av det første leveåret. Til tross for stort svinn sikres framtida for arten. Nå overlates ansvaret til menneskene for å høste av havet på en ressursvennlig måte.

 

 

Stolt Clean Up Lofoten partner. Les mer